Valgkampen 2009 er på det nærmeste over. For de av oss som tror vi står overfor en mulig klimakatastrofe, er det god grunn til ettertanke. Valgkampen har ikke vært en klimavalgkamp. Samtidig har klima vært et tema. Ikke det mest sentrale temaet, men likevel tilstede. I starten av valgkampen hadde den et overordnet eller prinsipielt preg. Etterhver ble det mer konkret og lignet stadig mer på en miljødebatt. Oljesølet på Sørlandet kom perfekt for de som ikke ønsker borring i nord.

Valg kamp handler i stor grad om å presentere sine løsninger som de beste løsningene. Og best er helt avhengig av prioriteringer og samfunnssyn til den som vurderer forslagene. Dette fungerer ganske godt når det for eksempel gjelder spørsmål om priser i barnehager, veibygging og forskning. Når vi derimot skal vurdere de ulike partienes svar på klimautfordringen, fortoner dette seg annerledes. Selv om mange av oss kan registrere forhold som har med klimaendringer å gjøre, er det i hovedsak en trussel for framtiden. Det gjelder ikke nå. Dessuten er det ikke alltid like lett å begripe hva jeg som enkletperson skal gjlre med dette. Det er mange gode grunner til å skyve på problemet; utsette å tenke på det en dag man har tid.

Men, problemet blir ikke mindre av at man utsetter å forholde seg til det. Og den dagen det er åpenbart at klimaet er endret, er det kanskje - ja sannsynligvis - for sent. Jorda har ingen termostatknapp som vi kan bruke til å skru temperaturen opp og dertter ned igjen. Vi løser ikke klimaproblemet ved bare å ta karbon ut av lufta når det først er sluppet fri. CO2 som tilsettes atmosfæren iverksetter prosesser som vi i liten grad kan styre og som det vil ta svært lang tid å reversere. Typisk kan det være slik at om vi klarer å stoppe utslippene i løpet av noen ti-år, så vil det ta mange hundre år før CO2 nivået er tilbake på dagens nivå.

Mange hevder at de har den beste klimapolitikken. Men, dersom den beste klimapolitikken ikke er god nok, har vi som samfunn et problem. Den politiker som hevder at ressurser til å løse klimaproblemene må prioriteres som andre politiske saker, har neppe skjønt hva som står på spill. Og i dag har ingen norske partier en klimapolitikk som er god nok.