Debattinnlegg i Meninger i Dagsavisen 7. september 2009 fra

JØRGEN RANDERS, PROFESSOR I KLIMASTRATEGI, HANDELSHØYSKOLEN BI
INGE OLAV FURE, KOORDINATOR KLIMAVALG.NO

Ved å skape et lavutslippssamfunn med høy velferd kan Norge vise land som Kina og India at det lønner seg å redusere sine klimautslipp. Men da holder det ikke med kvotehandel.

Valgkampen 2009 er på det nærmeste over. For de av oss som tror vi står overfor en mulig klimakatastrofe, er det god grunn til ettertanke. Valgkampen har ikke vært en klimavalgkamp. Samtidig har klima vært et tema. Ikke det mest sentrale temaet, men likevel tilstede. I starten av valgkampen hadde den et overordnet eller prinsipielt preg. Etterhver ble det mer konkret og lignet stadig mer på en miljødebatt. Oljesølet på Sørlandet kom perfekt for de som ikke ønsker borring i nord.

Valg kamp handler i stor grad om å presentere sine løsninger som de beste løsningene. Og best er helt avhengig av prioriteringer og samfunnssyn til den som vurderer forslagene. Dette fungerer ganske godt når det for eksempel gjelder spørsmål om priser i barnehager, veibygging og forskning. Når vi derimot skal vurdere de ulike partienes svar på klimautfordringen, fortoner dette seg annerledes. Selv om mange av oss kan registrere forhold som har med klimaendringer å gjøre, er det i hovedsak en trussel for framtiden. Det gjelder ikke nå. Dessuten er det ikke alltid like lett å begripe hva jeg som enkletperson skal gjlre med dette. Det er mange gode grunner til å skyve på problemet; utsette å tenke på det en dag man har tid.

Men, problemet blir ikke mindre av at man utsetter å forholde seg til det. Og den dagen det er åpenbart at klimaet er endret, er det kanskje - ja sannsynligvis - for sent. Jorda har ingen termostatknapp som vi kan bruke til å skru temperaturen opp og dertter ned igjen. Vi løser ikke klimaproblemet ved bare å ta karbon ut av lufta når det først er sluppet fri. CO2 som tilsettes atmosfæren iverksetter prosesser som vi i liten grad kan styre og som det vil ta svært lang tid å reversere. Typisk kan det være slik at om vi klarer å stoppe utslippene i løpet av noen ti-år, så vil det ta mange hundre år før CO2 nivået er tilbake på dagens nivå.

Mange hevder at de har den beste klimapolitikken. Men, dersom den beste klimapolitikken ikke er god nok, har vi som samfunn et problem. Den politiker som hevder at ressurser til å løse klimaproblemene må prioriteres som andre politiske saker, har neppe skjønt hva som står på spill. Og i dag har ingen norske partier en klimapolitikk som er god nok.

Nærmes ved en tilfeldighet har forskere ved National Oceanography Center i Southampton i England oppdaget en kraftig økning av metangassutslipp fra havbunnen rundt Svalbard. Forskerne antar dette er et resultat av økningen i havtemperaturen. 

 Metan er en klimagass som er mer enn 20 ganger så skadelig som CO2. Ved økt oppvarming kan metangass i emorme mengder frigjøres fra såvel havbunnen hvor den i dag er bundet opp i en form for metan-is og fra tundraen hvor den i dag er frosset ned.

Professor Ivar Isaksen ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo sier til Aftenposten at etanutslipp fra havbunnen "kan endre mengden av metan i atmosfæren betraktelig". Han peker på at denne økningen har skjedd mye raskere enn man har trodd og at dette potensielt kan få enorme konsekvenser for klimaet på jorden.

Torsdag 13. august gikk klimadebatten på Litteraturhuset av stabelen.Det er godt å se at klima engasjerer, over 100 forventnigsfulle hadde møtt opp til Professor Jørgen Randers presentasjon med påfølgende debatt.

Presentasjonen til Randers kan du laste ned som PDF her.

Har partiene holdt det de lovet? Hva lovet de egentlig - og hva vil de ha oss til å tro nå?

Klimadebatten er ofte forvirrende og oppstykket. Handelshøyskolen BI Senter for klimastrategi har sett på partienes løfter fra 2005, hva de har gjort på Stortinget de siste fire årene og hva de lover denne gangen. Rapporten er skrevet av Marit Sjøvaag Marino og Jørgen Randers.

Vi ønsker deg velkommen til presentasjon av rapporten torsdag 13. august kl 14 på Litteraturhuset! 

I sin presentasjon av rapporten vil professor Jørgen Randers også sette opp en liste over hvilke partier du bør stemme på, om du vil legge mest vekt på klima.

Rapporten kan du laste ned her (PDF 1,1MB).

Paneldebatt følger presentasjonen

Les litt mer om rammene rundt rapporten.

Den anerkjente britiske vitenskapsmannen James Lovelock mener at Europa (og store deler av resten av jorda) helt nord til Sentral-Europa vil være ubeboelig allerede i 2040. Ikke primært fordi det vil være for varmt for mennesker, men fordi det ikke kan produseres mat i dette området. NRK P2s Verdt å vite har intervjuet Lovelock og diskuterer hans påstander med tre norske vitenskapsmenn: professor i biologi ved Universitetet i Oslo Dag Hessen, professor på Handelshøyskolen BI Jørgen Randers og klimaforsker ved Nansen/Bjerknes senteret Helge Drange.

Hør programmet som podcast her!